Rolf er utdannet elektroingeniør, men ikke bare hvilken som helst ingeniør; overingeniør. Det er altså ingen tvil om hvem som har kontroll på verkstedet. Ingen vet hvem som tar over etter Rolf. Mye usikkerhet frem og tilbake angående fremtiden til industriell design gjør det vanskelig å vite hvordan det blir på verkstedet fremover. Blir det sammenslåing med arkitektur eller må de finne en erstatning. Det er hvertfall sikkert at Terje ikke kan ta kontroll over alle de uregjerlige studentene på IPD alene.

Men hvor skal man finne en som tørr å hoppe etter Wirkola. Hvem kan lære seg hva som er i alle skuffene på verkstedet, eller enda verre hvordan bruke de mytiske redskapene man finner.

Vi skal ikke lenger tilbake enn forrige uke da jeg selv skulle bore i et stålrør for å se verdien av en gammel traver på verkstedet. På tross av at jeg hadde fulgt tabellene og gjort alt etter boka så jeg i sidesynet Rolf luske mot meg fra andre siden av verkstedet. Han hadde hørt lyden av hvinende bor og trengte ikke engang å se på maskinen å skjønne hva som var feil. For de fintfølende ørene hans hadde plukket opp lyden av et stort bor som gikk for sakte rundt. Dette er ikke lenger en vanlig egenskap å ha.

Om noen kan skryte på seg å runde arbeidslivet må det være Rolf. Å jobbe på verkstedet må jo være drømmejobben. Når han ikke holder verkstedkurs eller hjelper elever sitter han og Terje å drikker kaffe og prata mainnshit. Rolf har i løpet av sine 69 år vært innom flere ingeniørjobber, et år jobbet han til og med som sveiser. Det skal med andre ord mye til å finne en like kvalifisert mann til jobben, og da er det godt han trivdes i den. Nå på nyåret skal han ta livet med ro og nyte pensjonisttilværelsen. Forhåpentligvis får vi han på besøk når han savner bolle på onsdager, prate om løst og fast eller når noe litt mer avansert må fikses. 

Så på vegne av alle studentene du har veiledet gjennom vanskelig prosjekter og korte frister, tusen takk. Du har hjulpet oss alle med ekspert veiledning og alltid med et smil om munnen. Ingenting er for lite, ingenting er for lett til å måtte forklares. Takk for god opplæring og morsomme vitser bare halvparten av oss får med oss. Om det er på grunn av mye bråk på verkstedet eller vanskelig dialekt vet ingen svare på, vi bare ler med.