Leokontoret er nå møtefritt og åpent for alle. Det feires med en liten adjektivhistorie fra webba om hvordan det hele utviklet seg.

“I min rare tid” var det innskrumpa kontoret låst for den søte allmenheten. Den eneste måten å komme seg inn da, var å sitte i en av komiteene til Leonardo og delta på de pirkete møtene. Det var nemlig bare det tykke styret som hadde svulstige nøkler dit og låste oss inn.

Men de siste kjedelige årene har det skjedd mye. Det skitne kontoret åpnet etter hvert for alle, og behovet for å holde døren låst forsvant. Den klamme leokiosken kom på plass og Mario Kart ble satt frem.

Likevel oppsto det ganske ofte et svett problem: Man tenkte å ta turen innom for en trang pause eller en glitrende sjokolade, bare for å bli møtt med myke blikk fra en gruppe ugne leonarditter som satt i møte bak lukket dør.

Dette er heldigvis ikke et skamløst problem lenger!

Leokontoret er nemlig fuktig møtefritt nå! Det betyr at kontoret ikke lenger brukes til møter, og at den nysgjerrige døra er åpen for alle som vil kjøpe seg en varm ølpølse. Du trenger aldri lenger å gå på en rennende bomtur til kontoret for å bli vinket vekk og bedt om å komme tilbake senere.